Hvem betaler for ansattes sykepenger - arbeidsgiver eller NAV?

Hvem betaler for ansattes sykepenger - arbeidsgiver eller NAV?
jeg har et lite byggfirma i Bergen og en ansatt sendte sykmelding for 3 uker. jeg er redd for at jeg betaler lønn for sykefraværet feil :( må jeg betale alt selv, eller tar NAV over utbetalingen?
Ansattes sykdom i Norge blir fort en sak for både personal, lønn og regnskap samtidig. Du må vite hvilke dager firmaet har ansvar for, når NAV kommer inn, og hva som må sendes inn for at utbetaling eller refusjon skal starte riktig.
I denne artikkelen forklarer vi hvordan norsk sykepenger for ansatte fungerer, altså sykepenger (ytelse som erstatter lønn ved sykdom), hva perioden arbeidsgiverperioden betyr, og hvordan den praktiske prosedyren ser ut for arbeidsgiveren.
Fordeling av ansvar mellom arbeidsgiver og NAV
I en vanlig situasjon er kostnaden for sykepenger fordelt over tid. Arbeidsgiver betaler for de første maksimalt 16 kalenderdagene av ansattes sykdom. Denne perioden kalles arbeidsgiverperioden. Etter at den er over, tar NAV over saken hvis den ansatte oppfyller vilkårene for videre sykepenger.
| Sykdomsperiode | Hvem betaler ut | Hva må arbeidsgiver gjøre | Viktig begrensning |
|---|---|---|---|
| Dag 1-16 | Arbeidsgiver | Betale sykepenger for planlagte arbeidsdager hvis den ansatte har rett til sykepenger fra arbeidsgiver | Den ansatte må som hovedregel ha hatt 4 ukers ansettelse hos denne arbeidsgiveren |
| Etter dag 16 | NAV eller arbeidsgiver med refusjon | Sende inntektsmelding (opplysningsskjema om inntekt til NAV) | NAV dekker ytelsen opp til 6G, altså 819 294 NOK i 2026 |
| Etter dag 16, når firmaet er forskutterer (betaler penger på forskudd) | Arbeidsgiver betaler videre, NAV refunderer | Angi i inntektsmeldingen at refusjonen skal gå til arbeidsgiver | Refusjonen omfatter ikke inntekt over grensen på 6G |
Arbeidsgiver betaler for planlagte arbeidsdager, som faller innenfor de første 16 kalenderdagene av sykdomsperioden. Dette er viktig for timelønnede, turnusansatte og deltidsansatte. Hvis den ansatte hadde fri etter arbeidsplanen, gir ikke den dagen rett til sykepenger fra arbeidsgiver.
Hvis du nettopp ansetter folk i Norge, går vi gjennom grunnleggende plikter for arbeidsgiver grundigere i artikkelen om hvordan ansette din første ansatte i Norge steg for steg.
Når arbeidsgiver betaler de første 16 dagene
Arbeidsgiver betaler sykepenger i arbeidsgiverperioden når den ansatte har rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Hovedkravet er minst 4 ukers arbeid hos den aktuelle arbeidsgiveren. Perioden regnes fra ansettelsesdagen, altså fra datoen den ansatte begynte å få lønn.
I denne perioden regnes lovlig fravær med, for eksempel ferie, sykdom, permisjon (permisjon eller fritak fra arbeid), permittering (midlertidig fritak fra arbeidsplikt) eller avspasering (avspasering av overtid), hvis den ansatte først har jobbet minst 1 dag.
Hvis den ansatte har vært på 100 % permisjon eller permittering i mer enn 14 dager, oppstår det en ny 4-ukers periode for opptjening av rett til sykepenger fra arbeidsgiver etter tilbakekomst.
Egenmelding og sykmelding
Sykdom kan meldes med egenmelding (egenmelding om sykdom uten legeattest) eller med sykmelding (legeattest).
| Dokument eller melding | Når gjelder det | Minste lovbestemte regler | Hva det betyr for arbeidsgiver |
|---|---|---|---|
| Egenmelding | Bare i arbeidsgiverperioden | Etter 2 måneders arbeid, opptil 3 kalenderdager av gangen og opptil 4 ganger i året | Den ansatte melder selv sykdom uten lege |
| Sykmelding | Ved lengre sykdom eller når medisinsk dokumentasjon kreves | Utstedes av lege eller annen autorisert person | Arbeidsgiver gjør opp sykdommen etter opplysningene i sykmeldingen |
Et firma kan ha en mer omfattende egenmeldingsordning, for eksempel slik at egenmelding kan brukes gjennom hele arbeidsgiverperioden. Hvis en slik utvidet ordning ikke finnes, gjelder de lovbestemte minimumsreglene.
Når den ansatte ikke har 4 ukers ansettelse
Hvis den ansatte blir syk før det har gått 4 uker av ansettelsen, betaler ikke arbeidsgiver de første 16 dagene. Den ansatte sender søknad om sykepenger til NAV fra første sykdomsdag, og arbeidsgiver sender inntektsmelding med informasjon om at den ansatte ikke oppfyller kravet om 4 uker.
Dette skillet har betydning for kostnadene. Ansattes sykepenger påvirker de reelle lønnskostnadene, på samme måte som lønn, arbeidsgiveravgift (arbeidsgiveravgift) og feriepenger. Du finner en bredere beregning av kostnader i artikkelen hva en ansatt i Norge egentlig koster.
Når NAV overtar utbetalingen av sykepenger
NAV overtar saken etter at arbeidsgiverperioden er over, altså etter de første maksimalt 16 kalenderdagene av sykdommen. For at NAV skal kunne behandle utbetalingen, må arbeidsgiver sende inntektsmelding (skjema med opplysninger om inntekt og om hvem som skal motta utbetaling eller refusjon).
Etter dag 16 gjelder to modeller:
| Modell etter arbeidsgiverperioden | Hvordan utbetalingen skjer | Hvem får overføringen fra NAV | Hva arbeidsgiver fyller inn i inntektsmeldingen |
|---|---|---|---|
| NAV betaler til den ansatte | Arbeidsgiver avslutter utbetalingen etter dag 16 | Den ansatte | At NAV skal betale direkte til den ansatte |
| Arbeidsgiver forskutterer | Firmaet fortsetter å betale sykepenger til den ansatte | Arbeidsgiver som refusjon | At firmaet krever refusjon for utbetalte sykepenger |
Forskuttering betyr at firmaet betaler penger til den ansatte på forskudd, og deretter får dem tilbake fra NAV. Denne løsningen gjør utbetalingen ryddig for den ansatte, men krever at refusjonen følges opp og at lønnsrapporteringen er riktig.
Inntektsmeldingen må sendes så snart som mulig etter at arbeidsgiverperioden er over og etter at den ansatte har søkt om sykepenger. Hvis den ansatte kommer tilbake i arbeid og senere blir syk igjen, trengs det vanligvis en ny inntektsmelding. Ved én sammenhengende sykdomsperiode sendes det ikke en ny inntektsmelding for hver nye sykmelding.
Beløp, grenser og refusjon i 2026
I 2026 er grunnbeløpet grunnbeløpet (G) fra 1. mai 2026 136 549 NOK. Grensen på 6G blir dermed 819 294 NOK. NAV dekker bare sykepenger opp til denne grensen. Hvis den ansatte tjener mer, refunderer NAV ikke den delen av inntekten som ligger over 6G.
| Parameter i 2026 | Beløp eller frist | Praktisk betydning |
|---|---|---|
| 1G fra 1. mai 2026 | 136 549 NOK | Grunnbeløp i ytelsessystemet |
| 6G | 819 294 NOK | Maksimal årlig sykepengegrunnlag dekket av NAV |
| 0,5G | 68 274,50 NOK | Minste årsinntekt for rett til sykepenger fra NAV, og gjelder som hovedregel ikke arbeidsgiverperioden |
| Maksimal sykepengeperiode for personer under 67 år | 52 uker | Etter at grensen er brukt opp, må ny rett opptjenes |
| Frist for den ansattes søknad og arbeidsgivers refusjonskrav | 3 måneder | Forsinkelse kan føre til tap av utbetaling eller refusjon for en eldre periode |
Arbeidsgiver fastsetter sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden vanligvis ut fra gjennomsnittsinntekten som er meldt inn til a-ordningen for de 3 siste hele kalendermånedene før sykdommen. I grunnlaget inngår lønnselementer som faller bort på grunn av sykdom, for eksempel fast lønn, timelønn, provisjon, akkord og vanlige tillegg for arbeid på ugunstige tidspunkter. Feriepenger er ikke en del av det aktuelle månedlige sykepengegrunnlaget.
Hvis firmaet får refusjon av sykepenger fra NAV, må dette føres korrekt i lønnen og i a-meldingen. Refusjonen kan redusere grunnlaget for arbeidsgiveravgift i måneden firmaet mottok penger fra NAV. Selve a-meldingen går vi gjennom separat i artikkelen hva er a-melding og når må den sendes.
Unntak og spesielle situasjoner
Den vanlige fordelingen med 16 dager for arbeidsgiver og deretter NAV har flere viktige unntak. I praksis gjelder de oftest langvarig sykdom, sykdom knyttet til graviditet, små firmaer og eieren av et AS som er ansatt i sitt eget selskap.
| Situasjon | Hvem betaler i starten | Hva skjer videre | Viktigste vilkår |
|---|---|---|---|
| Kronisk eller langvarig sykdom hos den ansatte | Arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden | NAV kan gi refusjon for de første 16 dagene | Hyppig fravær, vurderes i praksis individuelt, ofte ved rundt 35 dager sykdom i året |
| Sykdom knyttet til graviditet | Arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden | NAV kan refundere de første 16 dagene | Medisinsk dokumentasjon og ingen mulighet til å tilpasse arbeidet |
| Lite firma med forsikring i NAV | Arbeidsgiver betaler, og krever deretter refusjon | NAV refunderer etter forsikringsreglene | Samlede lønninger i firmaet opptil 40G, altså 5 461 960 NOK i 2026 |
| ENK uten ansatt | Det finnes ingen arbeidsgiver for eieren selv | Eieren opptrer som selvstendig næringsdrivende | Som hovedregel 80 % av grunnlaget fra 17. dag av sykdommen |
| Eier av AS som ansatt | AS betaler som arbeidsgiver | Etter 16 dager er sykepenger fra NAV mulig | Eieren må faktisk ta ut lønn og være rapportert som ansatt |
En person som driver ENK, er ikke sin egen arbeidstaker. Derfor gjelder ikke arbeidsgivers plikt til å betale de første 16 dagene. I ENK gjelder reglene for selvstendig næringsdrivende (selvstendig næringsdrivende), og standardytelsen er 80 % av grunnlaget fra 17. dag av sykdommen. Dette temaet tar vi for oss grundigere i en egen artikkel.
I AS er situasjonen annerledes. Hvis eieren av selskapet tar ut lønn, er meldt inn som ansatt, firmaet rapporterer lønn gjennom a-melding og betaler arbeidsgiveravgift, fungerer AS som arbeidsgiver. Bare det å eie aksjer eller være styremedlem gir ikke rett til sykepenger som arbeidstaker.
Ved gjentatte sykdomsperioder må man følge med på beregningen av en ny arbeidsgiverperiode. Hvis det har gått mindre enn 16 kalenderdager mellom sykdomsperiodene, går den nye sykdommen vanligvis inn i den samme arbeidsgiverperioden. En ny full periode på 16 dager oppstår først etter faktisk tilbakekomst i arbeid og minst 16 kalenderdagers pause.
FAQ - najczęściej zadawane pytania
Oppsummering
- Arbeidsgiver betaler sykepenger for de første maksimalt 16 kalenderdagene av ansattes sykdom, altså arbeidsgiverperioden, hvis den ansatte oppfyller vilkårene.
- Etter 16 dager overtar NAV utbetalingen, eller arbeidsgiver betaler videre og krever refusjon fra NAV via inntektsmelding.
- I 2026 dekker NAV sykepenger opp til maksimalt 6G = 819 294 NOK, og refusjonskravet må følges opp innen fristen på 3 måneder.
- ENK og AS fungerer forskjellig - eieren av et ENK er selvstendig næringsdrivende, mens eieren av et AS bare kan ha rettigheter som ansatt ved reell lønn og korrekt rapportering.
Hvis du trenger hjelp med å gjøre opp ansattes sykepenger, ring oss: +47 21 38 38 21. Vi hjelper arbeidsgivere i Norge med å få orden på lønn, refusjoner og plikter overfor NAV.
Artikkelforfatter: Marcin - marcin@efirma.no
