Permittering i Norge - når kan du midlertidig permittere en arbeidstaker?

Hei, jeg driver et oppussingsfirma og vi mistet nettopp en kontrakt for to måneder. Jeg har fire ansatte, men på grunn av at vi mistet den kontrakten har jeg ikke arbeid til dem i den perioden nå, vet ikke om jeg klarer å finne noe, og jeg har heller ikke noe å betale dem med. Jeg leste at jeg kan sende dem på permittering - hvordan fungerer det?

Et midlertidig bortfall av oppdrag kan raskt svekke bedriftens økonomi. Hvis du har ansatte, kan du vurdere å redusere arbeidstiden deres eller midlertidig ta dem ut av arbeid uten å avslutte arbeidsavtalene.

I denne artikkelen forklarer vi når permittering er tillatt, hvordan du velger arbeidstakere, hvilke varsler som må utarbeides, og hvor lenge lønnsplikten varer.

Når er permittering i samsvar med arbeidsrettslige regler?

Permittering betyr midlertidig, helt eller delvis fritak fra arbeidsplikt. Arbeidsavtalen gjelder fortsatt, og arbeidstakeren skal komme tilbake etter at permitteringen er avsluttet eller etter tidligere innkalling fra arbeidsgiveren.

For å bruke permittering må du oppfylle alle følgende vilkår:

• årsaken må være saklig og knyttet til bedriftens situasjon,
• redusert behov for arbeidskraft må være midlertidig,
• permitteringen må være nødvendig ut fra virksomhetens drift,
• du må først vurdere rimelige alternativer, som andre arbeidsoppgaver, endret organisering av arbeidet eller reduksjon av andre kostnader,
• permittering kan ikke erstatte en prosess knyttet til problemer med en konkret arbeidstaker.

En begrunnelse kan blant annet være:

• midlertidig mangel på oppdrag,
• midlertidig tap av kontrakt eller anbud,
• salgsproblemer og overskuddslager,
• driftsstans eller ulykke som hindrer arbeid,
• naturkatastrofe eller annen ekstraordinær hendelse,
• midlertidig behov for å redusere kostnader på grunn av en tydelig nedgang i aktiviteten.

Et ønske om å redusere kostnader er ikke nok i seg selv. Du må kunne dokumentere bedriftens konkrete situasjon, hvordan den påvirker behovet for arbeidskraft og hvor lenge problemet forventes å vare.

Hvis reduksjonen i bemanningen skal være varig, eller det er lite sannsynlig at arbeidstakeren kommer tilbake, må du bruke oppsigelsesprosedyren. Vi omtaler den i artikkelen Hvordan si opp en arbeidstaker lovlig i Norge?

Grunnlaget for permittering følger først og fremst av tariffavtaler og etablert arbeidsrettslig praksis. Loven om lønnsplikt under permittering regulerer hovedsakelig arbeidsgiverens lønnsplikt.

Hvordan velge arbeidstakere til permittering?

Hvis permitteringen ikke omfatter hele arbeidsstokken, må utvelgelsen av arbeidstakere være saklig, dokumentert og ikke-diskriminerende. Du kan ta hensyn til:

• kvalifikasjoner som er nødvendige for å utføre de gjenværende oppgavene,
• erfaring,
• ansiennitet,
• muligheten til å utføre flere typer arbeidsoppgaver,
• bedriftens reelle organisatoriske behov.

En bedrift som omfattes av Hovedavtalen LO-NHO, bruker ansiennitet som utgangspunkt. Det kan gjøres unntak fra dette dersom bedriftens saklige behov tilsier det, for eksempel behovet for å beholde en person med godkjenninger som er nødvendige for å fullføre et oppdrag.

Hvis bedriften din ikke omfattes av denne avtalen, er ansiennitet ikke automatisk det overordnede kriteriet. Du må fortsatt kunne forklare hvorfor permitteringen omfattet bestemte arbeidstakere.

I bedrifter som omfattes av tariffavtale, må nødvendige drøftinger med arbeidstakernes representanter gjennomføres, og det må utarbeides protokoll. Utenfor tariffavtale finnes det ingen generell lovpålagt plikt til drøftinger ved enhver permittering, men en skriftlig protokoll bidrar til å dokumentere:

• årsaken til og forventet varighet av permitteringen,
• tiltakene som ble gjort for å unngå permittering,
• antall berørte personer,
• kriteriene for utvelgelsen,
• graden av redusert arbeid,
• arbeidstakernes representanters syn.

Hvordan gjennomføre permittering?

Det er lurt å starte prosessen med å samle dokumenter som viser nedgang i oppdrag, tap av kontrakt, produksjonsproblemer eller andre forhold som begrunner permitteringen.

Varslingsfrist

Standardfristen er 14 kalenderdager. I denne perioden utfører arbeidstakeren normalt arbeid og mottar full lønn.

Ved uforutsette hendelser kan fristen forkortes til 2 kalenderdager, men du må kontrollere den relevante tariffavtalen. Det gjelder særskilte regler ved brann - varselet skal fortsatt som hovedregel være på 14 dager.

Det skriftlige og signerte varselet bør inneholde:

• arbeidstakerens for- og etternavn,
• den konkrete årsaken til permitteringen,
• utstedelsesdato,
• datoen permitteringen starter,
• forventet sluttdato eller forventet varighet,
• informasjon om permitteringen er hel eller delvis,
• prosentvis reduksjon i arbeid,
• arbeidsgiverens signatur.

Hvis du utsetter starten på permitteringen med mer enn 4 uker, må du som hovedregel utstede et nytt varsel.

Melding om massepermittering til NAV

Du må varsle NAV dersom den planlagte permitteringen omfatter minst 10 arbeidstakere som:

• blir permittert uten lønn eller
• i mer enn 4 uker får sin ukentlige arbeidstid redusert med mer enn 50%.

Meldingen må sendes så tidlig som mulig, senest samtidig med at arbeidstakernes representanter innkalles til drøftinger. Ved færre arbeidstakere er meldingen frivillig.

Hvor stor er arbeidsgiverens lønnsplikt?

I en standardsituasjon følger permitteringen denne rekkefølgen:

15 arbeidsdager betyr dager som følger av arbeidstakerens normale arbeidsplan. Helger og helligdager bruker ikke opp denne perioden, med mindre arbeidstakeren skulle ha arbeidet da.

Ved delvis permittering summeres timene uten arbeid til det som tilsvarer 15 normale arbeidsdager. For eksempel kan arbeidsgiverperioden ved en reduksjon i arbeid på 50% vare i 30 arbeidsdager.

Den vanlige første lønnsplikten gjelder heller ikke når permitteringen er en direkte følge av streik.

Arbeidsgiveren kan være fritatt fra lønnsplikt i maksimalt 26 uker i løpet av 18 måneder. Grensen regnes fra første dag etter utløpet av arbeidsgiverperioden og omfatter samlet påfølgende permitteringsperioder hos samme arbeidsgiver. Et nytt varsel åpner ikke automatisk en ny grense på 26 uker.

Når grensen er brukt opp, inntrer lønnsplikten igjen dersom arbeidsforholdet fortsatt består. I bedrifter som omfattes av Hovedavtalen LO-NHO, bør permitteringen som hovedregel ikke vare lenger enn 6 måneder, med mindre partene blir enige om at den saklige årsaken fortsatt foreligger.

Tilbakekomst til arbeid, dagpenger og a-melding

Arbeidstakeren må komme tilbake på jobb etter utløpet av perioden som er oppgitt i varselet. Hvis du kaller vedkommende tilbake tidligere, skal han eller hun som hovedregel møte innen 1-2 dager.

Full tilbakekomst til arbeid i opptil 6 sammenhengende uker avslutter ikke automatisk den pågående permitteringen. Hvis fullt arbeid varer lenger, krever senere reduksjon i arbeid et nytt varsel. Arbeidstakeren må også søke om ytelsen på nytt.

Etter at arbeidsgiverens lønnsperiode er avsluttet, kan arbeidstakeren søke om dagpenger. Selve permitteringsvarselet garanterer ikke utbetaling. NAV vurderer separat årsaken til permitteringen og arbeidstakerens situasjon.

I 2026 omfatter de grunnleggende vilkårene blant annet:

• tap av minst 50% av samlet arbeidstid,
• tap av hele eller deler av inntekten,
• registrering som arbeidssøker,
• inntekt på minst 204 824 NOK de siste 12 månedene eller 409 647 NOK samlet de siste 36 månedene,
• innsending av meldekort hver 14. dag.

Dagpenger utgjør opptil 62,4% av tidligere inntekt, men inntekt over 819 294 NOK tas ikke med i beregningsgrunnlaget. Disse beløpene tilsvarer G-verdien som gjelder fra 1. mai 2026. Arbeidstakeren bør sende inn søknad om dagpenger omtrent 2 uker før siste dag med rett til lønn.

Permittering avslutter ikke arbeidsforholdet. Du skal derfor ikke melde arbeidstakeren ut av arbeidsforholdsregisteret eller oppgi en sluttdato for arbeidsavtalen.

I a-meldingen må du oppgi startdato og permitteringsgrad. Du skal sende inn opplysninger om arbeidsforholdet hver måned, også når du ikke utbetaler lønn. Fristen er den samme - den 5. dagen i påfølgende måned, eller nærmeste påfølgende virkedag dersom den faller på helg eller helligdag. Du kan lese mer om selve rapporten i artikkelen Hva er a-melding, og når må den sendes?

FAQ - ofte stilte spørsmål

Oppsummering

• Permittering er tillatt ved en saklig, midlertidig årsak knyttet til bedriften.
• Arbeidstakeren må vanligvis varsles 14 kalenderdager før permitteringen starter.
• Etter at permitteringen starter, finansierer arbeidsgiveren normalt 15 arbeidsdager med lønn.
• Fritaket fra lønnsplikt kan vare i maksimalt 26 uker i løpet av 18 måneder, og permitteringen må rapporteres korrekt i a-meldingen.

Hvis du trenger hjelp med å gjennomføre permittering, ring oss: +47 21 38 38 21. Vi hjelper arbeidsgivere i Norge med å få orden på lønns- og rapporteringspliktene.

Artikkelforfatter: Marcin - marcin@efirma.no