Lån fra eier til AS - dokumentasjon og regnskapsføring

overførte 400 000 NOK fra privatkontoen til mitt AS forrige uke og skrev bare «lån». Vi har ingen avtale eller styrevedtak. Tror jeg gjorde det feil 😅 Hvordan gjør jeg opp denne overføringen riktig nå?

Eieren kan finansiere et AS med egne penger, men overføringen må ha en klart definert karakter. Dette avgjør dokumentasjonen, bokføringen, beskatningen av renter og senere tilbakebetaling.

I denne artikkelen forklarer vi når en innbetaling er et reelt lån, hva avtalen bør inneholde, når den særskilte prosedyren for avtaler med aksjonærer må brukes, og hvordan kapital og renter skal behandles i 2026.

Når er en innbetaling fra eieren et lån?

Et AS er en egen juridisk enhet. Penger som overføres av eieren, kan bare klassifiseres som lån dersom det fra starten foreligger en reell plikt til tilbakebetaling.

Det er ikke nok å skrive «lån» i betalingsmeldingen eller bokføre beløpet på en avregningskonto. Finansieringsvilkårene må fremgå av dokumentene og partenes senere handlinger.

Et lån forbedrer selskapets likviditet, men retter ikke opp negativ eller for lav egenkapital. Aksjonæren blir en kreditor for AS-et. Dersom lånet er usikret, kan eieren miste pengene dersom selskapet blir insolvent.

I et ENK finnes ikke et slikt rettsforhold, fordi eieren og virksomheten ikke er separate enheter. Overføring av private midler til et ENK bokføres som eierinnskudd, ikke som lån til virksomheten. Vi forklarer forskjellen mellom disse virksomhetsformene i artikkelen ENK eller AS - hvilken virksomhetsform bør du velge i Norge?

Et lån til AS må heller ikke forveksles med overføring av penger i motsatt retning. Lån fra AS til eier eller aksjonær er underlagt egne regler og kan bli beskattet som utbytte.

Hvordan dokumentere et lån til AS?

Dokumentasjonen bør helst utarbeides før overføringen, eller senest den dagen pengene overføres. Den skal gjøre det mulig å entydig knytte sammen avtalen, styrebeslutningen, bankoverføringen, renteberegningen og hver tilbakebetaling.

Låneavtale

Avtalen bør minst inneholde:

• fullt navn, adresse og organisasjonsnummer for AS-et,
• opplysninger om långiveren,
• lånebeløp og valuta,
• dato for avtaleinngåelse og utbetaling av pengene,
• hvordan midlene skal overføres,
• en entydig plikt til tilbakebetaling av hovedstolen,
• sluttdato eller nedbetalingsplan,
• rentesats og hvordan rentene beregnes,
• forfallsdatoer for renter,
• regler for førtidig tilbakebetaling,
• konsekvenser ved forsinket betaling,
• beskrivelse av sikkerhet eller bestemmelse om at lånet er usikret,
• eventuell etterstilling overfor andre kreditorer,
• regler for endring av avtalen og kapitalisering av ubetalte renter,
• underskrifter fra personer med fullmakt til å representere begge parter.

Det finnes ikke én lovbestemt rentesats for alle eierlån. Renten bør ha en økonomisk begrunnelse som tar hensyn til finansieringsperioden, AS-ets situasjon, risikoen for manglende tilbakebetaling, sikkerhet og sammenlignbare markedsvilkår. Ta vare på beregningen eller annet materiale som viser hvordan satsen ble fastsatt.

Enhver endring av beløp, rente, frist eller nedbetalingsplan må dokumenteres i et skriftlig tillegg til avtalen. Vilkårene i avtalen må også faktisk følges i ettertid.

Styreprotokoll og interessekonflikt

Styret bør protokollføre beslutningen om et vesentlig lån. Dokumentet bør angi:

• beløpet og formålet med finansieringen,
• de viktigste lånevilkårene,
• vurdering av AS-ets tilbakebetalingsevne,
• begrunnelse for rentesatsen,
• vurdering av anvendelsen av aksjeloven § 3-8,
• vurdering av interessekonflikt,
• resultatet av avstemningen og hvem som deltok.

En aksjonær som samtidig er styremedlem eller daglig leder, kan ikke delta i behandlingen av saken dersom vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i den. Dersom inhabiliteten gjør at styret ikke kan fatte en gyldig beslutning, må en kompetent stedfortreder eller et ekstra styremedlem delta.

Regnskapsdokumentasjonen må bekrefte at transaksjonen er legitim i henhold til kravene i bokføringsloven. Avtalen, protokollen, bankutskriften og renteberegningen bør inneholde gjensidige henvisninger, for eksempel avtalenummer.

Når brukes aksjeloven § 3-8?

En låneavtale mellom et AS og en aksjonær krever vurdering etter aksjeloven § 3-8. De gjeldende reglene krever at avtalen godkjennes av styret, ikke av generalforsamlingen.

Du bør ikke automatisk sammenligne selve det overførte lånebeløpet med terskelen. Bestemmelsen gjelder verdien av selskapets ytelse på tidspunktet avtalen inngås, og du må derfor ta hensyn til finansieringsstrukturen, AS-ets forpliktelser og tilgjengelige unntak.

Dersom § 3-8 gjelder, må styret:

1. godkjenne avtalen,
2. utarbeide en redegjørelse,
3. få dokumentet bekreftet av revisor,
4. utarbeide en erklæring om at avtalen er i AS-ets interesse, at partenes ytelser står i rimelig forhold til hverandre, og at selskapet beholder forsvarlig egenkapital og likviditet,
5. la dokumentene undertegne av kompetente styremedlemmer, uten personer som er inhabile på grunn av interessekonflikt,
6. sende dokumentene til alle kjente aksjonærer og til Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold.

Kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet gjelder gjennom hele selskapets drift etter aksjeloven § 3-4. Styret bør vurdere AS-ets situasjon på nytt før en større tilbakebetaling av lånet.

Hvordan bokføre og gjøre opp lånet?

Lånets hovedstol og renter har ulike regnskapsmessige konsekvenser. De må holdes adskilt ved hver betaling.

Den delen av lånet som forfaller innen de neste 12 månedene, føres som hovedregel som kortsiktig gjeld. Resterende del føres som langsiktig gjeld.

For hver långiver og hver vesentlige avtale er det lurt å føre en separat konto i regnskapssystemet, for eksempel Efirma.no. Saldoen må regelmessig avstemmes mot avtalen, bankutskrifter, nedbetalingsplan og renteberegning.

Skatt i AS-et

Renter på reell gjeld er som hovedregel fradragsberettiget etter skatteloven § 6-40. Skattesatsen på alminnelig inntekt for AS er 22 % i 2026. En rentekostnad på 10 000 NOK reduserer dermed skatten med maksimalt 2 200 NOK, dersom selskapet har skattepliktig inntekt og ingen fradragsbegrensninger gjelder.

Fradraget vil bli bestridt eller begrenset dersom det ikke foreligger reell gjeld, vilkårene mellom nærstående ikke er markedsmessige, eller særregler som begrenser finansieringskostnader kommer til anvendelse.

Skatt for privat långiver

En fysisk person som er skattemessig bosatt i Norge, oppgir fordringen i skattemeldingen under «Lån til selskap». Rentene er alminnelig kapitalinntekt og beskattes med 22 % i 2026.

I tillegg blir den delen av rentene som overstiger skattemessig skjerming, gjenstand for særskilt beskatning. Beregningen gjøres separat for hver måned og hvert selskap.

Eksempel med en fast saldo på 500 000 NOK og en rente på 6 % per år:

• årlige renter utgjør 30 000 NOK,
• alminnelig skatt på rentene utgjør 6 600 NOK,
• skjerming med en gjennomsnittlig sats på 3,6 % utgjør 18 000 NOK,
• grunnlaget for tilleggsbeskatning utgjør 5 400 NOK,
• tilleggsskatten utgjør 5 400 NOK x 1,72 x 22 % = 2 043,36 NOK,
• samlet skatt på rentene utgjør 8 643,36 NOK.

Eksemplet forutsetter uendret saldo gjennom hele året. Ved utbetalinger og tilbakebetalinger i løpet av året må månedlig saldo brukes i henhold til skattereglene. Ubenyttet skjerming fra én måned overføres ikke til de påfølgende månedene.

Dersom långiveren er et norsk holdingselskap eller et annet selskap, er rentene som hovedregel ordinær skattepliktig finansinntekt med en sats på 22 %. Tilleggsbeskatningen av renter for fysiske personer gjelder da ikke.

FAQ - ofte stilte spørsmål

Oppsummering

• Et eierlån til AS krever en reell plikt til tilbakebetaling, en skriftlig avtale og dokumentasjon av overføringen.
• Styret bør protokollføre beslutningen, vurdere interessekonflikter og kontrollere terskler og unntak i aksjeloven § 3-8.
• Lånets hovedstol er gjeld, ikke inntekt eller egenkapital. Renter må beregnes og bokføres separat.
• I 2026 er renter som hovedregel en kostnad for AS-et, mens de for en privat långiver beskattes med 22 % og eventuelt tilleggsbeskatning over skjerming.

Hvis du trenger hjelp med dokumentasjon og oppgjør av eierlån til et AS, ring oss: +47 21 38 38 21. Vi hjelper deg med å få orden på avtalen og bokføringen.

Artikkelforfatter: Marcin - marcin@efirma.no